Økopsykologi, Økospiritualitet, Dypøkologi og Helse (1997)

Ecopsychology, Ecospirituality, Deep Ecology & Health

An essay exploring the connections among ecopsychology, ecopsychology, deep ecology and health.

Human individuals, human society and the Earth are all parts of one seamless system. The health and well-being of all are interdependent.

Realizing this – and increasingly living from this realization – the false boundary between egotism and altruism falls away. We seek and choose actions good (as far as we can tell) for ourselves as well as for the whole.

Several practices aimed at bringing interconnections into awareness -including body-oriented practices, social and ecological engagement, prayer and meditation – are suggested.

NB: Send melding om du har kommentarer eller ønsker å bruke denne artikkelen.

———————————————————-

Økopsykologi, Økospiritualitet, Dypøkologi og Helse

PKL, 1997

Sammendrag

Økospiritualitet, et spirituelt perspektiv på vårt forhold til universet og jordkloden, har mange felles trekk med og er ofte knyttet til områder som systemteorier, dyp økologi og økopsykologi.

Helse – for individet, samfunet og jordkloden som helhet – er her sett som avhengig av å opprettholde og bli bevisst de myriader av forbindelser mellom en selv, de større helheter en er en del av, og delheletene i ens sinn og kropp.

Definisjoner

Økospiritualitet er et spirituelt perspektiv på vårt forhold til jordkloden og universet som helhet.

Spiritualitet har et opplevelsesaspekt og et handlingsaspekt. Opplevelsesaspektet refererer til en numinøs opplevelse av jordkloden og universet. Dette kan være gjennom noe så enkelt og dagligdags som en opplevelse av ærefrykt og forbløffelse ovenfor jordas rikdom, skjønnhet og kompleksitet – utrykt gjennom skyformasjoner, en blomst, eller en kveld ved havet, eller ovenfor universets uendelighet – utrykt gjennom en klar stjernehimmel. Handlingsaspektet har med å leve ut i fra denne opplevelsen, la den gjennomsyre dagliglivet og hverdagslige handlinger.

Økopsykologi er knyttet sammen med og komplementerer dypøkologi. Begge er studiet av hvordan menneskers helse og velvære er intimt knyttet sammen med helsen og velværet til jordkloden som helhet. Økopsykologi fokuserer på hvordan individet kan oppleve en dyp helbredelse og mening gjennom å intimt oppleve seg selv som del av denne jordkloden – og å leve
ut i fra denne opplevelsen. Dypøkologi ser det samme som en forutsetning for helbredelse for jordkloden: Kun gjennom at vi bringer de myriader av forbindelser mellom oss selv og jordkloden som helhet inn i bevissthet kan vi åpne for å sponant og uanstrengt (men ikke uten aktiv innsats) leve på en måte som er mer til gavn for jordkloden.

Kosmologi

En viktig side av økospiritualitet er å studere hvordan moderne kosmologi og vitenskap kan sette jordas historie og ens eget liv inn i en dypt meningsfull sammenheng. Dette har sammenheng med særlig de følgende sider ved moderne kosmologi: Universets forbløffende historie, som inkludererhistorien til dette solsystemet, jordkloden, menneskenes historie og historien til ethvert vesen. At alle fenomen – alle aspekterav universet – er del av ett eneste system. Og – mer generelt -at universet utrykker seg både gjennom det som individuelle skapninger opplever som “ytre” (et fjell, stjernene, et annet individ) og “indre” (opplevelser, tanker, gleder og frustrasjoner).

Universet har, gjennom billioner av år, utfoldet sine potensialer på stadig nye, mer komplekse og alltid forbløffende måter. Universet har omorganisert seg selv fra ikke-eksistens til eksistens, fra energi til enkle partikler, fra galakser til solsystem og stjerner, fra enkle til mer komplekse partikler, fra materie til liv, fra liv til bevissthet, og fra bevissthet til kultur og vitenskap. Alt dette er del av ett hele. Galakser, opplevelser, en blomst, et maleri av Rembrandt, en fuge av Bach, lidelsen til et barn i Irak, en by, alt dette er del av og et utrykk for dette universet.

Vi er universet som har blitt bevisst seg selv. Vi – og den levende jordkloden – er universets lokale sanse- og bevissthetsorgan. Som vi opplever verden gjennom våre sanser, opplever og utforsker universet seg selv gjennom oss.

Igjen, det er intet skille mellom det som mennesker opplever som “indre” (opplevelser, tanker, følelser) og “ytre” (melkeveien, stjernehimmelen, et fjell, en by), alt er født av og del av universets utfoldede potensialer. Menneskene er universets lokale sanse og bevissthetsorgan, og kultur, religion og vitenskap er universets måte å organisere sin utforskning av seg selv. Gjennom teknologi går universet forbi de biologiske begrensningene og kan se dypere inn i seg selv, utforske seg selv på en måte som går langt hinsides hva som var mulig gjennom kun biologiske sanser.

Vi – som er universets lokale øyne og ører og tanker og føleser- vi har endelig begynnt å utforske vår opprinnelse. Vi er stjernematerie som reflekterer over stjernene. Vi er organiserte samlinger av ti billioner billioner billioner atomer, som reflekterer over universets utvikling, som sporer den lange reisen som førte til bevissthet her på jordkloden og kanskje gjennom hele universet.
– Carl Sagan

Jordkloden, som engang bestod av flytende mineraler, synger nå opera
– Brian Swimme

Systemteorier

En annen viktig inspirasjon for dette perspektivet er systemteorier. Gjennom systemteorier studerer vi de dynamiske prosessene som en finner i alle typer av system, – fra det store til det lille: Universet som helhet, galakser, solsystem, jordkloden som helhet, samfunn, økosystem, familier, individ, kropp, sinn, organer, opplevelser, celler og partikler og energi. Alle disse systemer inngår i ett eneste overordnet system, og alle fenomen er på en svært direkte og konkret måte gjensidig avhengige.

Et av de sentrale begrep i systemteorier er holoner og holarkier. Ethvert fenomen – gress, et økosystem, en familie, et organ – er et holon. Alle holon er del av større holon, og består av mindre holon. Alle holoner inngår i et holarki, et system av større og mindre holon. Et organ inngår i en menneskekropp, menneskekroppen inngår i et individ, individet er en del av et samfunn og en jordklode, jorden er en del av en galakse og universet som helhet. Organet inneholder også mindre helheter, som blodårer, vev, celler, DNA, molekyler, atomer og elementærpartikler. Alt dette ses som holoner i et holarki.

Fra et systemisk perspektiv inngår ethvert holon i prosessene og mønstrene til de større holon som det er en del av. Samtidig er det en delvis autonom og selvregulerende helhet. Det er følgelig en polaritet, men integrasjon eller enhet som den ene polen, og differensiering eller autonomi som den andre. Disse er komplimentære og gjensidig avhengigie tendenser som inngår i en og samme polaritet.

Selv-organisasjon er et annet viktig fenomen som studeres i system teorier. Selv-organisasjon er et kjennetegn på alle systemer, fra universet som helhet og ned til molekyler og atomer. Alle systemer er selvorganiserende og deltar både i prosessene til større system og inkorporerer prosesser til mindre system gjennom sin selv-organisasjon. Selv-organisasjon opptrer både i ikke-levende og i levende system, og er dynamisk og ses i prosesser som de utfolder seg over
tid.

Levende system

I levende system (og enkelte ikke-levende) utrykker selvorganisasjonen seg gjennom selv-opprettholdelse, selv-fornyelse, selv-transendens og selvhelbredelse. De spesifikke former som disse tar er en følge av utviklingshistorien både til systemet selv og de større system.

Selv-opprettholdelse finner vi for eksempel i homeostasis – tendensen til å opprettholde bestemte indre tilstander som gjør at systemet fungerer optimalt. Både jordkloden og en katt
“vet” for eksempel hvordan å opprettholde en nogelunde jevn indre temperatur og kjemisk ballanse på tross av skiftende ytre omgivelser (sola har blitt 30% varmere siden jorden ble levende, men jordas temperatur har endret seg med kun noen få grader).

Selv-fornyelse finner vi hos jordkloden som helhet, hvor dets levende deler skiftes ut i form av fødsel og død av individuelle livsformer. Det samme skjer i et individ der celler i de fleste organer og vev skiftes ut jevnlig.

Selv-transendens innebærer utvikling og evolusjon. System utvikler nye mønstre og organisasjonsmåter som på samme tid er anderledes enn og innlemmer tidlige organisasjonsmåter. Prosessen går oftest fra enkelhet til kompleksitet og innebærer
både økt differensasjon og integrasjon. Et menneske utvikler seg fra en celle, til to, til fire, og organiserer seg til organer, lemmer, en bevissthet. Universet har utviklet (eller utfoldet) seg fra energi, via enkle partikler, til galaxer, solsystem, en levende planet, symfonier, Michelangelos David statue, et barn som undrer over universets enormhet. På denne måten viser universet som helhet en lignende utvikling som dets levende delsystem.

Selvhelbredelse viser seg også i levende system, fra de største til de minste. Levende system vet hvordan å gjenopprette ballanse etter forstyrrelser, så lenge forholdene for dette er tilstede. Jeg vil si mer om dette senere.

Noen følger av et systemisk perspektiv

Transdualitet

Systemteorier, i sitt syn på universet som helhet som det største system, fokuserer på både helhet og del, makrokosmos og mikrokosmos, ikke-liv og liv, kultur og natur, materie og sinn. Den fokuserer på polaritetene så vel som polene.

La oss se på en av disse polaritetene: Den som omfavner helhet og del. En følge av et systemisk perspektiv er at ethvert fenomen må forståes både ut ifra dets deler og dets rolle i en større helhet. Begge polene må utforskes. En kan ikke studere og forstå et blad på et tre uten å studere dets struktur og deler og også studere treet som helhet og hele økosystemet som treet er del av. En følge av dette, antydet ovenfor, er at menneskeheten så vel som individ må ses og forstås ut i fra dens rolle og posisjon som del av jordkloden og universet som helhet.

Integrasjon av ulike perspektiv

En følge av dette er bruk og integrasjon av innsikter, modeller og teknikker fra en mengde ulike vitenskapelige tradisjoner og også spirituelle tradisjoner – så lenge de er gjensidig konsistente. Kosmologi, fysikk, kjemi, biologi, historie, samfunnsvitenskap, sosiologi, psykologi, religion, – alt dette er nødvendig for å forstå utviklingen av dette universet – og jordklodens utvikling og menneskenes historie og psykologi som del av mønstrene og prosessene i universet.

Gjensidig avhengighet

Som vi ser, en følge av et systemisk perspektiv er en forståelse av gjensidig avhengighet. Alle system inngår i ett overordnet system, og – selv om ethvert system er delvis autonomt, er det er
ingen absolutte skiller mellom disse delsystem. Strukturene og prosessene til ethvert system er avhengig av strukturene og prosessene i både de større system som det er del av, alle delsystem i disse større system, og dets egne delsystem.

Universet som helhet kunne ikke eksistere som det gjør uten alle dets galakser, solsystem, stjerner, supernovaer, sorte hull og planeter. På samme måte er enhver del av universet
avhengig av utviklingshistorien og prosessene til universet som helhet. Alt er gjensidig avhengig og knyttet sammen på en million måter.

Samevolusjon

Om vi anvender dette perspektivet på evolusjonen til universet som helhet og jordkloden som helhet, ser vi at helheter og deler utvikler seg – igjen – i gjensidig avhengighet. Prosessene i jordkloden som helhet utvikler seg i samspill med utviklingen til alle dens delsystem. I menneskene i dag ligger historien til jordkloden som helhet – forholdene som menneskenes forfedre utviklet seg i – så vel som historien til menneskenes forfedre i snever forstand. Helhet
og del utfolder seg i gjensidig avhengighet og innflytelse.

En nærere titt på gjensidig avhengighet

La oss ta en nærmere kikk på gjensidige avhengighet. Gjensidig avhengighet mellom alle fenomen, alle systemer og delsystemer, strekker seg ut både i tid og rom. Alle aspekt av dette universet er avhengig – for sin egen eksistens – av både universets historie og utvikling og av universet som helhet og dets strukturer og prosesser.

La oss ta jordklodens og dens delsystem som et eksempel:

Jorda er et produkt av utviklingshistorien til universet, skapt av stjernematerie, varmet av solen, næret av kometer, avhengig av prosessene mellom supergrupper av galakser, innenfor melkeveigalaksen og i dette solsystemet. På samme måte er enhver del av jorda avhengig av historien til jorda og også strukturene og prosessene i jordkloden som helhet. En meitemarks eksistens er avhengig av forholdene på jorden billioner av år siden som tillot en dannelse av de første encellede organismer, av de første kollektiv av encellede organismer som fungerte som en enhet, av alle de forbløffende endringer som dens forfedre har gjennomgått, av økosystemene som har opprettholdt alle dens forfedre, av økosystemene som opprettholdte de millioner av ulike organismer som danner jorda den lever i, av jordkloden som helhet i dag som produserer lufta som den er avhengig av for a leve. Den er også avhengig av alle sine egne delsystem,
dens fordøyelses- og bevegelsessystem, dens organer og celler, og av alle de komplekse molekyler som inngår i disse – formet i stjerner billioner av år siden, av elementærpartikler universet formet i begynnelsen av sin eksistens, av energimønstre dannet ved universets begynnelse.

I ethvert system ligger speilet universets historie og dets strukturer og prosesser som de opptrer i dag.

Helse

Ut i fra denne innsikten av gjensidig avhengighet følger det at helsen til ethvert levende system er avhengig av tilstanden til både de større system, til delsystemene i disse større system, og dets eget delsystem. Om de større system ikke fungerer optimalt kan ikke delsystemene fungere optimalt. Om et delsystem ikke fungerer optimalt kan ikke de større system fungere optimalt.

Helse er følgelig også avhengig av å opprettholde en myriade av forbindelser mellom en selv, de større system og ens delsystem. Litt forenklet gjelder det at levende systemet fungerer mer optimalt og stabilt jo fler og sterkere forbindelser det opprettholder både oppad og nedad i holarkiet.

Et systemisk perspektiv på mennesket

Autonomi og enhet

Jeg nevnte ovenfor at ethvert holon er både del og helhet. Den er integrert i og ett med en større helhet. Den er samtidig en delvis autonom helhet i seg selv. Denne tosidige rolle blir dynamisk
utspilt i ethvert system.

For mennesker blir denne prosessen også utspilt på et bevisst plan. En begynner ens liv med en rent biologisk og ubevisst integrasjon i en større helhet og også en ubevisst differensiering og autonomi. I løpet av våre liv blir denne polariteten aktivt utforsket og bragt inn i bevissthet.

Vi utforsker denne prosessen gjennom blandt annet å utforske hva som er “selv” og “ikke-selv”, hvordan vi er integrert i en familie og i samfunnet og hvordan å ballansere egne behov og ønsker
med andres. Våre liv er – for en stor del – en dynamisk, kontinuerlig og aktiv utforsking og utdypning av begge polene i denne polariteten.

Til syvende og sist er disse to polene – en sunn autonomi og en opplevelse av å inngå i og være ett med en større helhet – gjensidig avhengige. Den ene kan ikke utfolde seg uten den andre. En sunn og sterk personlighet er nødvendig for å se at ikke eksisterer som en selvstendig og isolert
enhet, og å oppleve seg som del av en større helhet er nødvendig for å utvikle en sunn og sterk personlighet.

I denne teksten fokuserer jeg på å utvikle en opplevelse av å være en del av en større
helhet, siden dette ofte ligger i “dødvinkelen” for mennesker i dagens vestlige/globale kultur.

Helse

Fra systemteori vet vi at sykdom og problemer innen ethvert system oppstår først og fremst når forbindelsen mellom større og mindre system er brutt eller i det minste er svekket. Når denne forbindelsen er gjenopprettet og opprettholdt kan de selv-helbredende kreftene som ligger i ethvert system igjen tre i kraft. Ethvert levende vesen er avhengig av en myriade av forbindelser til et velfungerende større system (sosialt og økologisk) og samtidig til sine delsystem (som organ og celler) for å fungere vel. Jo fler av disse forbindelsene som blir brutt, jo vanskeligere vil det være for dette levende vesnet å opprettholde sin funksjon.

For oss mennesker utrykker dette seg på et både biologisk og et psykologisk plan. Vi er – som ethvert annet vesen – avhengig av å opprettholde en rik og velfungerende biologisk/materiell
forbindelse til et større økosystem og til våre biologiske delsystem. Vi er også – som enkelte andre levende vesner – avhengig av en rik og velfungerende forbindelse på et opplevelsesplan til en større sosial og økologisk helhet og til vårt indre. Jeg vil beskrive dette mer i detalj senere.


Økopsykologi og dyp økologi

Økopsykologi

Alt dette henger sammen med en retning innenfor psykologi som kalles økopsykologi. Innen økopsykolgi ses menneskelig helse og velvære som avhengig av en direkte og naken opplevelse
av å intimt tilhøre og være del av jordkloden og universet som helhet. Vi er del av jordkloden og universet, og en del av vår rolle er å dypt oppleve og leve ut i fra dette. Om dette overses åpner det for en opplevelse av tomhet, meningsløshet, frustrasjon og håpløshet. Om vi lever opp til denne rollen, åpner det for en dyp opplevelse av mening og å tilhøre og å være hjemme
i universet. Å leve et autentisk liv er å leve ut i fra en innsikt i og opplevelse av å være en organisk del av en større helhet.

Her er et sitat av John Seed, den kjente regnskogsaktivisten, som belyser dette: “Grunnen til at (den moderne) psykologi ofte er steril og psykoterapi ikke virker er at det beskrevne ‘selvet’ som en forsøker å helbrede ikke eksisterer. Det er en sosial fiksjon. (…) Å virkelig erfare vår forbindelse med lufta og vannet og jorden, vår intime samhørighet med dem, er å legge forholdene til rette for en spontan helbredelse av sinnet”.

Siden vi er bokstavelig talt ett med jordkloden – det er ingen absolutte skiller mellom noen deler av jordkloden – vil en psykoterapi som kun fokuserer på individed og individets historie, ha begrenset virkning og bruk.

Det gamle verdensbildet var mekanistisk og reduksjonistisk, og influerte også de tidlige psykoterapiformer. En fokuserte på individets deler – tanker, følelser, komplekser osv., og overså den større helheten som individet var del av – iblandt med unntak av det minste sosiale systemet – familien. Den større helheten – samfunnet, jordkloden som helhet og universet – ble oversett. Hederlige unntak var Jung og enkelte eksistensialistiske og humanistiske retninger som fokuserte på begge poler i polariteten: Både delene og det større spirituelle/eksistensielle perspektivet.

Dyp økologi

Dyp økologi er tett knyttet til økopsykologi. Begge ser helse som avhengig av en bevisst opplevelse av disse myriader av forbindelser. For økopsykologi er fokuset individets helse, for dypøkolgi er fokuset jordklodens helse. Et viktig premiss for dypøkologi er at et liv til gavn for den større helheten kan ikke komme gjennom en ren intelektuell forståelse, lover og reguleringer eller et moralsk påbud, men kan bare komme – og komme spontant og uanstrengt – gjennom en direkte og naken opplevelse av at jordkloden er ett hele. At det er kun èn kropp

Om Rhinen, Den Gule Elv og Mississippi blir forgiftet, blir elvene i trærene, i fuglene og i menneskene forgiftet, på samme tid. Det er kun èn elv på denne jordkloden, og den har en mengde elveløp. Mange av disse løper gjennom blodårene til levende vesener
– Thomas Berry

Om vi virkelig opplever oss selv, ikke som isolerte, adskilte og hudomsluttede egoer, men som del av jordas større kropp, da blir et forsvar for jorda kun selv-forsvar, og det krever ikke
en forfinet moralsk innsats
– John Seed

Myriade Forbindelser

Jeg nevnte at en myriade forbindelser til større og mindre helheter er nødvendig for et individs helse og velvære. På et rent fysisk og biologisk nivå er det nødvendig for dets eksistens og helse. På et opplevelses- og eksistensielt/spirituelt nivå er det nødvendig for dets velvære, dets optimale funskjon og for utfoldelse av potensialene som ligger i ethvert individ. Disse forbindelsene er – som antydet – på et biologisk eller fysisk plan og et opplevelses eller eksistensielt plan, og både rettet utad og innad.

La oss se nærmere på disse forbindelsene.

Biologisk/fysisk og utad

Vi er avhengig av både informasjon, materie og betingelser fra våre omgivelser for å overleve. Vi er avhengig av å sanse våre omgivelser, riktig temperatur og kjemiske betingelser, luft, mat, vann. Og alt dette er igjen avhengig av et lokalt og global sosialt og økologisk system, som igjen er avhengig av universet som helhet – dets historie og prosesser.

Biologisk/fysisk og innad

Vi er på samme måte avhengig av alle våre biologiske og fysiske delsystem. Av et kollektiv av organ og celler som fungerer som ett hele, og av tilstanden til hver del av dette ufattelig komplekse systemet. Vi er her som et resultat av billioner av år av utvikling av universet og jordkloden, som en direkte følge av liv som oppstod fra materie og encellede organismer som slo seg sammen i kollektiv. Som en direkte følge av en mengde generasjoner vesner som strekker seg tilbake millioner av år og inkluderer de første encellede organismer, de første kollektiv, amfibier, landdyr, pattedyr, og de tidligste menneskelignende skapninger. I våre celler ligger historien til universet, jordkloden og millioner av vesner fra encellede organismer til mennesker.

Som nevnt tidligere – det er ingen absolutte skiller mellom noen fenomen eller systemer, alt inngår i ett hele, i ett eneste system. I oss ligger historien til universet. Vår eksistens er avhengig av universet som helhet.

La oss nå se på opplevels- eller det eksistensielle planet. Det er åpenbart at en viss sansing av både den indre og ytre helhet er nødvendig for vår overlevelse. Hva som kan være mindre åpenbart er at vår egen helse og velvære, og fremtiden til menneskeheten og jordkloden er intimt knyttet til vår opplevelse av den indre og ytre helhet. På hvilken måte kan det være tilfelle?

Opplevelse og helse

Å bringe disse myriader av forbindelser inn i bevissthet er en kontinuerlig og endeløs prosess, og det kan ha flere konsekvenser: På det individuelle plan åpner det for en dyp opplevelse av mening og tilhørighet. En er hjemme i universet – i dets alle former. En er fortrolig med økosystemet, det sosiale systemet, sitt sinn og seg selv som biologisk vesen. All fenomen blir møtt – ikke med frykt som noe “annet” – men med nysgjerrighet, som en gammel venn, som noe som er del av det samme som en selv. Dette gjelder alle fenomen – enten de oppleves som behagelige eller ikke. Det er også en erkjennelse – på en intim måte – av at ens egen helse og tilstand er gjensidig avhengig av helsen og tilstanden til den større helhet og til alle dets delsystem – inkludert ens egne. Dette åpner for en omsorg for den større helheten, for en bevissthet om de langsiktige og vidtrekkende konsekvensene av ens egne handlinger på den større helhet. Ens egeninteresse og interessen til den større helhet blir sammenfallende. En går hinsides det kunstige skillet mellom “altruisme” og “egosime”.

Når disse forbindelsene ikke er opplevd så direkte, når det er et brudd på et opplevelsesplan av disse forbindelsene, åpner det for en opp for en opplevelse av meningsløshet, håpløshet, isolasjon og apati. Av å ikke høre hjemme i universet, økosystemet, samfunnet, sinnet og/eller kroppen. For individet vil dette ofte lede til svekket helse – som vil utrykke seg både gjennom kropp og sinn. Denne opplevelsen av isolasjon kan videre lede til svekket helse for den større sosiale og økologiske helhet. Sosialt kan dette være gjennom likegyldighet ovenfor andres lidelse, eller mangel på meningsfull samhandlig og samvær med andre. Økologisk kan det være gjennom likegyldighet ovenfor de langsiktige og vidtrekkende konsekvenser av ens handlinger på det lokale og globale økosystem. En har en illusjon om isolasjon, og dermed om å være isolert fra tilstanden til den større helheten og konsekvensene av ens handlinger.

En mangel på bevisst og intim opplevelse av de myriader av forbindelser mellom en selv og den større helhet, så vel som mellom en selv og delsystemene i en, åpner for svekket helse både på alle plan – fra delsystem, via individet som helhet, og til samfunnet og jordkloden som helhet. En bevisst opplevelse og erkjennelse av alle disse forbindelsene åpner likeledes for en mer optimal funksjon på alle plan.

Eksempler – opplevelse og helse

Et mer intimt forhold til ens selv som biologisk vesen (gjennom for eksempel dans, yoga, Tai Chi Chuan, Feldenkrais) leder til en opplevelse av dyp velvære, til en mer bevisst hensyntagen til ens biologiske muligheter og begrensinger (i for eksempel bevegelser og ytelse), til å smake og velge mat med hele kroppen og ikke bare tunga, til en dyp opplevelse av å ikke bare “høre hjemme i kroppen” men å være kropp. Alt dette kan lede til bedre fysisk helse og velvære.

Et mer intimt forhold til en selv som opplevende vesen leder til et mer vist og sunnt forhold til sinnets mønstre og bevegelser. En kan åpne for å oppleve og akseptere alle sinnets kvaliteter – som naturfenomen, som utrykk for universets lokale prosesser – på linje med skyer som beveger seg over himmelen, vann som strømmer gjennom et bekkefar, en orkan som river opp trær og hus, regnskyll som gir næring og friskner luften. Et mer intimt og bevisst forhold til sinnets prosesser åpner også for en mer sunn og vis samhandling med andre mennesker.

Et mer intimt forhold til de lokale og det globale økosystem leder til en bevissthet rundt de langsiktige og vidrekkende virkinger på disse av ens daglige handlinger. En vil drives av et spontant behov for å organisere og leve ens liv på en måte som ikke er til skade for den større økologiske helhet.

Et mer intimt forhold til det lokale og globale sosiale system åpner for en spontan omsorg for alle vesner, for et ønske om å om mulig bidra til deres velvære og helse på en måte som respekterer deres integritet.

Alt dette springer ut i fra en innsikt i og intim opplevelse av at funksjonen og helsetilstanden til alt dette – en selv som kropp og sinn og det globale økologiske og sosiale system – er direkte og gjensidig avhengige. Det er bare ett system – bare èn kropp: Jordkloden som helhet.

For å leve et autentisk liv må en leve ut ifra en erkjennelse av at alt virkelig er intimt knyttet sammen og gjensidig avhengig. Dette innebærer samfunnsengasjement, en levd økologisk bevissthet i hverdagen, en bevissthet om en selv som kropp, og en utforskning av sinnet og dets prosesser.

Redskaper

Å åpne for en intim opplevelse av å være en integrert del av samfunnet, jorkloden og universet åpner for en mer dyptgripende helbredelse enn hva som kan skje når en fokuserer hovedsaklig på individet og på individets historie. Dette er innsikten som ligger bak mye asiatisk filisofi
og vestlige retninger som humanistisk, jungiansk og transpersonlig psykologi. Det er støttet opp under gjennom personlige erfaringer til tusener og kanskje millioner av mennesker opp gjennom menneskehetens historie, og er grunnlaget for helbredelsesritualer i en mengde kulturer. Svært kraftige og virkingsfulle redskaper og metoder er utviklet innen tradisjonene nevt ovenfor – og mange andre – for å hjelpe en som individ og samfunn til å gjenopprette og opprettholde disse forbindelsene til både den større og den mindre helhet. Her følger noen eksempler:

For å arbeide på å mer intimt opleve de myriader av forbindelser til en selv som biologisk vesen har vi: Yoga, Tai Chi Chuan, Feldenkrais, gående meditasjon, og ikke minst bevissthet om sansense og om seg selv som biologisk vesen gjennom daglig aktivitet.

For å bli intim med en selv som opplevende vesen har vi: Meditasjon, yoga, Jungiansk terapi, Prosess Orientert Psykologi (Arnold Mindell), og til en viss grad annen vestlig psykoterapi
– selv om tradisjonell psykoterapi har en tendens til å se sinnets prosesser ut i fra et begrenset perspektiv.

For å oppleve seg selv som ett hele – inkluderende men hinsides kropp og sinn, har vi alle metoder som er nevnt ovenfor. Gjennom å bli mer intim med seg selv som kropp, sinn og ett hele, åpner en også for å bli mer intim med den større helheten en er del av – og for å se at en selv og de større system er ett hele.

For å oppleve de myriader forbindelser til det lokale og globale sosiale system har vi: Sosiologi, sosial psykologi, politisk vitenskap, kontemplasjon over gjensidig avhengighet, og kanskje viktigst: sosialt engasjement.

For å oppleve de myriader av forbindelser til det lokale og økologiske system har vi: Økologi, naturorientert spiritualitet, dypøkologiske metoder, kontemplasjon over avhengighet, og økologisk engasjement.

For å virkelig arbeide på en intim måte med å se at det er ingen absolutte skiller mellom en selv og en større helhet har vi bønn og meditasjon. Bønn, som er en aktiv åpening opp for og forbindelse til den større helheten, en transendering av skillet mellom selv og den større helheten. Meditasjon, som gjennom å studere sinnets prosesser leder en til en opplevelse av at en ikke eksisterer som en isolert enhet men som del av en større helhet – og også her til transendering av skillet mellom selv og den større helheten.

Noen avsluttende tanker

Ens egeninteresse er sammenfallende med interessen til jordkloden som helhet (det går hinsides det kunstige skillet mellom “altruisme” og “egoisme”).

Å leve et autentisk liv innebærer å leve opp til vår rolle som “bevissthetsorgan” for universet: Å utforske og bringe inn i bevissthet universet i dets myriader av manifestasjoner – på en kreativ og leken måte.

Vi er (bokstavelig talt) ett med denne jordkloden – og vår egen helse og velvære er på en million måter intimt kyttet sammen med tilstanden til jordkloden og alle dens deler. Å arbeide for bedret helsetilstand, er å arbeide for bedret helsetilstand på alle nivåer – fra individ, samfunn og til planeten som helhet. Dette arbeidet åpner for en sterkere opplevelse av å tilhøre og å være en aktiv deltager i utviklingen av den fantastiske og rike skapningen som denne levende planeten er. Dette åpner også for en sterkere opplevelse av mening som er en viktig del av enhver dyptgripende helbredelse for individ og samfunn, og som kan spille en rolle i helbredelsen av denne kloden som helhet.

Himmelen er min far og jorden min mor, og til og med slik en liten skapnig som meg finner en intim plass i dets midte. Det som strekker seg gjennom universet anser jeg som min kropp, og det som styrer universet som min natur. Alle vesner er mine søstre og brødre, og alle fenomen mineledsagere

Administratoren Chang Tsai levde på 1000-tallet i Kina. Han innskrev dette på den vestre veggen av hans kontor, ovenfor skrivebordet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *