Norge går feil vei.
- Sant?
Ja, den følelsen kommer opp innimellom. Jeg kan finne tanker som sier det er sant. Jeg kan finne andre som er enige. - Helt sikker det er sant?
Nei. Det er bare en oppfattning. - Hva skjer når jeg tar det som sant?
- Jeg føler at norge går feil vei.
- Jeg finner “bevis” som støttet opp under det:
- Mange stemmer på FrP, og må være enig i mye av det de står for. Det virker som ren galskap. De vil jo ødelegge alt som har gjort norge til et fint sted å bo. De som stemmer FrP skjønner ikke hvor priviligerte de er, og at FrPs politikk vil ødelegge så mye av det.
- Det er mye kriminalitet fra innflyttere fra østeuropa, og mye problemer med folk fra andre kulturer generelt. Jeg støtter å ta imot asylsøkere, som jo er en liten gruppe uansett. Men synes ikke det er bra med kriminalitet og fundamentalisme, som kommer mest fra åpne grenser og EU tilpassning.
- Bilbruken har gått helt av skaftet her i norge. Hvorfor bruker så mange bil når de kan gå eller ta buss eller tog? Skjønner de ikke hvor skadelig det er på alle måter? Hvorfor ikke ta seg litt bedre tid, få litt frisk luft og mosjon, og spare penger til andre ting heller enn bilkjøring? Det er bedre for trivsel, helse, lommeboka, nærmiljøet og fremtidige generasjoner.
- Hvorfor bruker de ikke mer av oljepengene til forskning på ny teknologi, inkludert fornybar energiteknologi? Norge ligger i bakevja når det gjelder nanoteknologi, og også når det gjelder fornybar energi, men har ressurser til å være i forkant om det blir prioritert annerledes.
- Det virker som om folk bruker kroppen mindre enn før, som er galskap. Og det virker også som det blir et skille hvor noen er svært aktive og andre ikke aktive i det hele tatt. Hvor ble det av den sunne norske friluftslivkulturen for alle, hvor de aller fleste var jevnt moderat aktive?
- Media er mye mer grafsende enn før, til og med NRK! Hvor ble det av alminnelig folkeskikk og respekt for andres privatliv? Hvordan kan de “kreve” at Nortug skal snakke med pressen rett etter et svært skuffende løp? Det er jo helt vanvitting og dypt respektløst. Nortug gjorde det rette, særlig siden han kunne ha sagt ting han ville angre på senere. Har ikke pressen også en plikt til å beskytte folk mot seg selv? Om de tar det alvorlig ville de selv ønsket å vente med intervju i en slik situasjon. Pressen ønsker bare drama og en “god historie” for å få bedre seertall og opplag, og prøver å lage en ny – og absurd – norm om at folk har plikt til å snakke med dem her og nå, uansett situasjon og omstendigheter.
- Jeg opplever uro. Ambivalens. Rastløshet. Jeg prøver å unngå enkelte typer nyheter. Jeg skrur av lyden når Siv jensen kommer på tv.
- Når hadde jeg først denne tanken? Sikkert som ganske liten, og ihvertfall i ungdomsskolen. Det er ingen ny tanke for meg, men kommer opp igjen nå som jeg har flyttet tilbake til norge etter en del år i utlandet. Jeg ser kontrastene fra hvordan det var for ti eller femten år siden, og nå. Og mye er ikke bra, ifølge meg. (Mye er bra også.)
- Hvem er jeg uten den tanken?
- Mer åpen. Mottagelig for ulike perspektiv og nye innsikter. Nysgjerrig.
- Omsnuing.
- Norge går rett vei.
- Vel, det er jo hva mange ønsker (FrP, økt bilbruk, åpne grenser, grafsende media) så det går rett vei på den måten. De får det de ønsker.
- Det er fortsatt en del fornuft i norge, folk som har litt perspektiv, klokskap og et godt hjerte.
- Og jeg sammenligner det beste av det som var med det verste som er, så det er en urettferdig sammenligning. Stort sett så går det kanskje ikke mer feil eller riktig vei enn før. Det vil alltid være ting jeg er uenig og enig i.
- Jeg går feil vei.
- Ja, når jeg går inn i den tanken går jeg feil vei. Jeg prøver å bevise at den er riktig, og filtrere og vinkler på en svært ensidig måte. Det føles ikke riktig, selv når jeg er midt oppe i det. Jeg vet at det er ensidig.
- Norge går rett vei.