Hvordan forholder vi oss til tankene våre?
Nærmere bestemt, hvordan forholder vi oss til urovekkende tanker?
SJEKKE OM VI MÅ GJØRE NOE
Dette er ganske innlysende, men verdt å ta med for å fylle ut bildet. Om vi har en tanke, urovekkende eller ikke, så bør vi først sjekke om den forteller oss noe vi bør gjøre noe med.
Om en tanke forteller oss at vi har en ubetalt regning, og den faktisk er ubetalt, så kan vi betale den. Om en tanke sier vi er tørst, og vi faktisk er det, så drikk noe.
Det følgende dreier seg mer om mindre praktiske og innimellom mer plagsomme tanker.
TRE MÅTER Å FORHOLDE SEG TIL UROVEKKENDE TANKER
Går vi inn i de, som om tankene er betydningsfulle og sier noe sant?
Ser vi de som tanker, uten å gå noe særlig inn i det de sier?
Undersøker vi det de sier for å se hvor sant eller nyttig det er, og hva som er mer sant for oss?
Ser vi på effekten av hver av disse?
HVORDAN VI KAN FORHOLDE OSS TIL TANKER PÅ EN MER BEVISST MÅTE
Når vi har urovekkende tanker, er det fordi vi – ihvertfall delvis – ser tankene som sanne og vi identifiserer oss med synspunkter til tankene.
Dette gjør at det kan være vanskelig å se hva som skjer. Vi er delvis hypnotisert av det tankene forteller oss.
Heldigvis kan vi trene oss i å forholde oss til tankene på en mer bevisst måte. Og for å gjøre det, hjelper det med en slags struktur som kan lede oss, og også en veileder som kjenner terrenget og har lynne for og erfaring med å veilede andre.
HVA SKJER NÅR VI FORHOLDER OSS MER BEVISST TIL TANKENE?
Istedet for å ukritisk ta til oss det de sier, eller kjempe med de, så gjenkjenner vi de som tanker. Vi vet hva de er.
De er spørsmål om verden. De kan ha noe gyldighet, men det har også en mengde andre tanker om det samme temaet, og noen av disse kan genuint være mer sanne for oss.
Ideer er vesensforskjellige fra det de dreier seg om. De er kun her for å hjelpe oss til å orientere og fungerte i verden. De forteller ikke en endelig eller absolutt sannhet.
Vi kan bruke tanker til det de er gode på, som er å sikre spørsmål om verden og hjelpe oss til å navigere. Og vi kan gi tankene ferie fra å prøve å gjøre noe de ikke kan, som er å gi oss en endelig eller fullstendig sannhet.
OPPDAGE VÅR MER GRUNNLEGGENDE NATUR
Når vi forholder oss mer bevisst til tanker, og det de som tanker uten å automatisk gå inn i innholdet, kan vi også lettere oppdage vår mer grunnleggende natur.
Vi kan oppdage at vi er kapasitet for alle våre opplevelser – av oss selv som dette mennesket og resten av verden. Vi er det som alle disse opplevelsene skjer innen, og som former seg til alle disse opplevelsene.
Det er ikke galt at vi er dette mennesket. Det er sånn andre ser oss, og det er en antagelse som fungerer bra i hverdagen.
Men i vår egen opplevelse, når vi tar en nøyere titt, så er vi ikke, først og fremst, dette mennesket. Og vi er heller ikke en som gjør eller observerer. Vi er kapasitet for alt dette. Dette mennesket og resten av verden lever sitt eget liv.
Her oppdaget vi også at, for oss, så er alle våre opplevelser – av dette mennesket og resten av verden – ett. Enhver opplevelse av adskillelse kommer fra våre mentale bilder og ord.
ENKELTE FREMGANGSMÅTER
Det finnes en del støtter og fremgangsmåter for å utforske dette.
Kognitiv terapi er en god start, selv om den stort sett ikke går så langt at vi oppdager hva vi mer fundamentalt er. (Det er helt opp til terapeuten og klienten.)
Vi kan utforske tankene gjennom The Work av Byron Katie.
Vi kan utforske hvordan tankene kobles til kroppsfornemmelser for å gi oss en opplevelse av sannhet i tankene, og så vi identifiserer oss med synspunktene til tankene.
Vi kan bruke grunnleggende meditasjon for å lære å gjenkjenne tanker som tanker, uten å automatisk gå inn i innholdet så mye.
Vi kan oppdage hva vi er gjennom Big Mind prosessen og eksperimentene fra The Headless Way. Dette kan skje relativt fort.
Jeg har skrevet en del om dette i andre artikler, mest på engelsk.