Litt mer om oppvåkning

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt mer på norsk om oppvåkning.

Hva er det? Finnes det virkelig? Er det noe for alle? Er det nyttig?

HVA ER OPPVÅKNING?

Det er mange forestillinger om hva oppvåkning er.

På ett vis er vi mennesker i verden, akkurat som andre ser oss, som passet vårt forteller oss vi er, og som vi lærte da vi var små. Det er viktig å kunne denne rollen og kunne spille den på et nogenlunde bra vis.

Men er det hva vi er i vår egen direkte opplevelse? Hva finner vi om vi setter til side det vi har lært og ser etter selv?

Her finner jeg at jeg er mer fundamentalt noe annet. Jeg er kapasitet for verden som jeg opplever den. Jeg er det som alle opplevelser – av mitt menneskelige jeg, andre, verden, tanker og følelser – skjer innenfor og som.

HVORDAN KAN VI UNDERSØKE DETTE SELV?

Kan vi undersøke dette selv?

Noen av de mange forestillinger om oppvåkning sier at oppvåkning er bare for spesielle mennesker, de få utvalgte, at det krever tiår med åndelig praksis, og mer.

Det er ikke helt riktig. Vi kan undersøke det selv, og det trenger ikke å ta tiår å finne det.

Hvordan kan vi undersøke det selv? Det enkleste er å bruke en effektiv metode under veiledning av noen som er kjent med denne type undersøkelser.

The Headless Way er det enkleste og mest direkte jeg har funnet. Det fungerer for mange men kanskje ikke alle, ihvertfall ikke med en gang. De har jevnlige møter på Zoom. De holder enkelte kurs rundt om i verden. Det har en nettside med mye informasjon. De bruker et enkelt språk. Og de har en ganske flat og ikke-hierarkisk struktur.

The Big Mind process krever at vi gjør det med en god fasilitator, i hvert fall i begynnelsen. Den ser ut til å fungere for nesten alle, den er grunding og kan klargjøre mye, og det er svært mye vi kan undersøke med denne metoden.

Vi kan også bruke Kiloby Inquiries og The Work of Byron Katie til å oppdage og klargjøre hva vi er. Dette kan ta litt lengre tid men er grunding og en god støtte til de andre metodene.

Og vi kan utforske dette med enkel og grunnleggende meditasjon. Dette kan ta enda mer tid, og jeg ser det mer som en støtte til de andre utforskningsmetodene. Her legger vi merke til hva som skjer i vårt opplevelsesfelt og vi lar det være som det er, så godt vi kan. Etterhvert kan vi oppdage at alt som skjer i vår bevissthet er allerede tillatt å være der som det er (av bevisstheten) og at det allerede er bevisst siden det skjer som del av bevisstheten. (Selv om vi ikke alltid er bevisst på at det er bevisst!) Gjennom dette merker vi at alt innhold i bevisstheten kommer og går, selv det vi tenker at vi er. Så hva er vi da? Er vi det alt skjer innenfor og som?

EN DEL AV EN LENGRE PROSESS

Det å oppdage hva vi mer fundamentalt er i vår egen opplevelse er første skritt.

Etter det er det mye mer.

Vi må ha en viss motivasjon, driv og fasinasjon for å ønske å gå videre.

Om vi ønsker å fortsette, så gjelder det å fortsette å legge merke til dette, og å gjøre det i hverdagssituasjoner og mer og mer ofte så det blir en ny vane og mer og mer tilgjengelig.

Det neste spørsmålet er hvordan det er å leve fra dette? Hvordan er det å leve fra enhet? Dette er en lang utforsknings- og modningsprosess som varer (i det minste) til vårt siste åndedrag.

Og hvordan er det med alle dele av psyken vår som ble formet uten at vi var bevisst noe av dette? Hvordan er det å invitere disse til å helbredes og være med i oppvåkningen? Også dette er en lang prosess som ikke er slutt så lenge vi er i live.

ER OPPVÅKNING FOR ALLE?

Er oppvåkning for alle?

Nei, det virker ikke sånn. Mange er ikke interessert i det, og det er helt greit.

Men det er absolutt for de som har interesse for det. Og det finnes som sagt relativt enkle og effektive metoder som gjør at vi kan utforske det selv.

ER OPPVÅKNING NYTTIG?

Er oppvåkning nyttig?

Det spørs hvordan vi ser det.

På et menneskelig plan så vil det ganske sikkert ikke se ut som vi tror eller kanskje håper.

Den som trodde at han eller hun ville få noe ut av det er ikke det vi mest fundamentalt er.

Prosessen i seg selv kan se ganske anderledes ut enn vi hadde forestilt oss. Det er, for eksempel, mulig at svært mye av det som ligger ubearbeidet i oss kommer til overflaten for å finne helbredelse og bli med i oppvåkningsprosessen. Og det er ikke alltid behagelig eller enkelt.

Om vi går inne i oppvåkningsprosessen med hud og hår (og det er ikke alltid et valg), så vil alt vi kjenner og alt vi er gjennomgå en dyp transformasjon.

HAR VI ET VALG?

Det kan absolut se sånn ut, og det er helt greit å ha den forestillingen.

Men om vi undersøker nøyere kan de se litt anderledes ut.

Her kan vi finne at alt som skjer – våre valg, handlinger, interesser, fasinasjoner – har uendelige årsaker. Vi kan alltid finne en til, og en til, og en til. Og disse årsakskjedene går tilbake til begynnelsen av universet og strekker seg ut til yttergrensene av universet. (Om det har en begynnelse og yttergrenser, som ikke er sikkert.)

Vi kan også si at alt som skjer er de lokale virkningene og uttrykkene for endringer i den større helheten, i universet som et helhetlig system, og i alt som er.

Men, som sagt, det kan være nyttig innimellom å tenke at vi har et valg. Og det er ihvertfall viktig og nyttig å ta ansvar for våre egne handlinger, valg, og liv.

LITEN OG STOR FORSTÅELSE AV OPPVÅKNING

Oppvåkning kan forstås på to måter.

Den ene er den psykologiske forståelsen.

Kort fortalt: Vi er bevisste. I vår egen opplevelse er vi bevissthet. Og verden og alle opplevelser oppleves innen den bevisstheten vi er. Verden og alle opplevelser skjer innen og som det vi er. Det skjer innen og som den enheten vi er. Verden som vi opplever den skjer innen og som den bevisstheten vi er. Vi kan ikke si noe om verden i seg selv, bare hvordan vi opplever den.

Vi kan fortolke det på denne måten, som er den lille eller psykologiske tilnærmingen.

Vi kan også forstå det ut ifra en mer tradisjonell åndelig tilnærming.

Her sier vi at verden er som vi opplever den. Alt er bevissthet. Alt er Gud. Alt er Brahman.

Når vi våkner opp til hva vi mer fundamental er, så er dette ikke bare det vi er i vår egen opplevelse, det er hva alt er. Alt er bevissthet. Alt er Gud.

Den psykologiske tilnærmingen er litt mer jordnær og holder seg til det vi kan si noe om med sikkerhet. Den er også mer forenlig med mange ulike verdsensbilder.

Den åndelige tilnærmingen kan være litt mer inspirerende, den er mer kjent fra ulike tradisjoner, og den er kanskje også mer riktig – det er mange hint som peker i den retningen.

HVA MED RELIGIONER OG ÅNDELIGE RETNINGER?

Hva med alle religioner og åndelige retninger?

Er de relevante når dette er noe vi enklere kan utforske direkte?

Ja, fordi de ulike tradisjonene har mange flere roller enn bare som guide for akkurat dette. De viderfører verdifulle praksiser og innsikter. Og det er alltid bra å ha mange ulike tilnærminger og perspektiv. Det gir oss et rikere bilde.

Men på er personlig plan er de ikke strengt tatt nødvendige. Jeg har utforsket dette delvis innenfor og delvis utenfor tradisjoner, og begge deler kan være nyttig. Men det som virkelig har betydd noe har vært utenfor tradisjoner.

HVA MED VEILEDERE?

Om vi ønsker å lære eller utforske noe er det ofte lurt med en veileder eller fører. Og sånn er det også her.

Selv foretrekker jeg å finne en som vet det er en rolle de tar. Som ser seg selv mer som en veileder enn lærer eller guru. Som kjenner sine begrensninger. Som oppfører seg ryddig og behandler andre med respekt på en normal måte. Og som ser det mest som en felles utforskning.

Allikevel er det alltid opp til oss. Det er opp til å velge fremgangsmåte og veileder. Det er opp til oss å foreta utforskningen. Det er opp til oss å leve det.

HVA MED SPESIELLE EVNER?

Dreier oppvåkning seg om spesielle evner?

Nei. Oppvåkning er kun en direkte erkjennelse av vår mer fundamentale natur. Ikke noe annet.

Det kan føre til en dyp transformasjon. Det kan gi noen relaterte innsikter.

Og innimellom åpner det for spesielle evner som å se energier, plukke opp informasjon på avstand, healing og mer. Men disse er ikke direkte relaterte til oppvåkningen i seg selv.

HVA MED SPESIELLE OPPLEVELSER?

Mange tenker at oppvåkning har å gjøre med spesielle tilstander, opplevelser og kanskje fornemmelser.

Oppvåkning er en oppvåkning av hva alt dette skjer innenfor og som. Vi finner oss selv som hva alt dette – alle opplevelser – skjer innenfor og som.

Det har ikke noe med spesielle tilstander eller opplevelser å gjøre. Alle disse kommer og går innen og som det vi er.

HVA MED VITENSKAP?

Hvilken rolle spiller vitenskap når det gjelder oppvåkning?

Det kan være nyttig å ta en vitenskapelig tilnærming til dette. Hva finner jeg om jeg følger enkelte retningslinger? Hva skjer om jeg utforsker denne praksisen og tilnærmingen? Hva er jeg i mentale representasjoner og hva er jeg i direkte opplevelse?

Vi kan også utforske dette med vitenskap, og enkelte gjør nettopp det. (Forskning på meditasjon og mer.)

Og vitenskap er selvfølgelig også nyttig for vårt liv som menneske i verden, enten vi er bevisst det eller ikke.

ALLEREDE KJENT

Det er lett å tenke at oppvåkning har med noe eksotisk, anderledes, og fjernt å gjøre.

I virkeligheten er det motsatt.

Det vi oppdager er det som alltid har vært her. Det er det vi allerede er mest kjent med.

Den eneste forskjellen er at vi ser vår natur mer direkte. Vi finner at vi er kapasitet for våre opplevelser, og hva våre opplevelser skjer innen og som.

Den våkenheten som er her er den samme uansett. Hva vi er, er det samme. Det vi oppdager er noe vi allerede kjenner svært godt.

DET MYSTIKERE FRA MANGE TRADISJONER BESKRIVER

Det vi oppdager er det mystikere fra alle tider og tradisjoner has beskrevet.

De tekstene og sitatene som kanskje virket mystiske og uforståelige er nå enkle, klare, og noe vi kjenner fra oss selv.

ENHET

Oppvåkning har ikke noe med å fornemme eller oppleve enhet.

Det har med at den enheten vi allerede er våkner opp til seg selv som dette.

Vi er den enheten som verden og alle våre opplevelser skjer innen og som.

Hvordan er det å leve fra dette?

KJÆRLIGHET

Hva med kjærlighet?

Det er en type kjærlighet som kommer med oppvåkning, og særlig når vi modnes i det.

Dette er en type kjærlighet som ikke er basert på følelser eller tilstander.

Det er kjærlighet som kommer fra at vi finner oss selv som enhet.

Det er en kjærlighet som er når den ene hånden fjerner en flis fra den andre.

Det er en pragmatisk og usentimental kjærlighet som ikke er avhenging av følelser eller tilstander og kan ta mange former.

MISFORSTÅELSER OM OPPVÅKNING

Jeg har allerede nevnt enkelte misforståelser om oppvåkning.

Noen tror det er kun for spesielle mennesker mens det er for alle som er interessert.

Noen tror det er noe mystisk og eksotisk mens det kun er å legge merke til noe som allerede er her.

Noen tror det vil løse alle deres problemer mens det kun setter alt i en annen sammenheng.

Noen tror du får spesielle evner mens det som virkelig skjer er at du legger merke til noe som allerede er her.

Noen tror du har kunnskap om alt mulig mens den innsikten du får er om din natur.

HVA OM VI IKKE VÅKNER OPP?

Det er greit.

Vår natur er den samme uansett om den er bevisst seg selv eller ikke.

Det er egentlig ikke opp til oss. Det er noe som skjer som følge av noe som er mye større enn oss.

Det betyr ikke at vi er mer eller mindre verdifulle, eller mer eller mindre suksessfulle.

Og jeg vet ikke hva det betyr etter dette livet. Jeg vet hva enkelte sier om det, men jeg vet ikke selv. Det eneste jeg vet er at alt er kjærlighet.

EN LETT HÅND

Det er best å ha en lett hånd med alt dette.

Se det som en utforskning.

Se alle kart vi lager for oss selv som foreløpige og ufullstendige.

Og det inkluderer alt skrevet her.

LILA

Vi kan se alt dette som en del av lila.

Som Gud – eller universet – som utforsker og opplever seg selv på alltid nye måter.

NB: Det er en tidligere artikkel på samme tema


UTKAST

MIN BAKGRUNN

Jeg vokste opp i en nokså vanlig familie på Nedre Hebekk i Ski utenfor Oslo. Som barn var jeg svært interessert i natur, vitenskap, og også det paranormale. Midt i barneskoleårene bestemte jeg meg for å være ateist siden det jeg hørte om Kristendommen virket ulogisk (hvorfor skulle jeg late som jeg trodde på noe som andre fortalte meg og jeg ikke kunne undersøke på egenhand?) og mer som en trøst for folk enn noe annet.

Da jeg var femten fikk jeg en mystisk sykdom (som senere viste seg å være ME/CFS) og noe annet rart skjedde også. Det var som om verden trakk seg langt bort og jeg observerte. Selv alt som hadde å gjøre med meg selv som menneske – kropp, tanker, følelser, handlinger – virker som det var langt borte. (Dette skulle vise seg å gi mening langt senere.)

Ett år senere gikk jeg på grusveien til huset i mørket, under en mørk stjernehimmel, og med en vind som gikk gjennom hele landskapet. Med ett

Dette stemmer overens med det mystikere fra mange tradisjoner har beskrevet.

…..

Den enheten som er alt vi noensinne har kjent oppdager seg selv som

….

Related posts

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.