Selv om jeg har levd det meste av mitt voksne liv i USA (mest i Oregon og California), så er jeg norsk og bor for tiden i Norge.
Her er en kortfattet bakgrunn:
Barndom: trygghet, minner og lengsler
Jeg er født og oppvokst i Ski syd for Oslo. Ikke det mest spennende stedet i verden men trygt og idyllisk, og med lett tilgang til både natur og storby.
Som barn, og særlig før skolealder, hadde jeg minner fra før livet. Det beste jeg kan beskrive det som er en tilstand hvor alt er lys, hvor alt er en uendelig kjærlighet og visdom, og hvor kommunikasjon med andre vesner foregår direkte og uten ord. Mest var det en følelse av å være uendelig hjemme, og når disse minnene kom – often når jeg var ute og sola ble filtrert gjennom bladene på trærne – så var det en lengsel.
Når jeg ser tilbake var det også en ordløs erkjennelse av at alt er Gud (eller bevissthet, kjærlighet, visdom) og at ethvert vesen var del av dette og hadde som sin natur Gud. Men dette var ikke overført til tanke eller ord på denne tiden.
Senere i barndommen hadde jeg ofte denne lengselen men ingenting – hverken foreldre, lek med venner, lesing av Donald Duck eller Hardyguttene, eller brød med jordbærsyltetøy – kunne tilfredstille denne lengselen.
Tenårene: fra ateist til oppvåkning
I sen barndom og tidlig tenårene var jeg interessert i parapsykologi men samtidig ateist. Jeg syntes Kristendommen som jeg fikk den presentert virket rar og mest der for å tilfredstille folks følelsesmessige behov mer enn å dreie seg om noe virkelig.
Da jeg var 15 fikk jeg en tåkefølelse og utmattelse etter den første og siste gangen jeg drakk mer enn minimalt med alkohol. Dette varte i omtrent ett år og ingen kunne finne ut av hva det var.
Senere skjønte jeg at dette var CFS (kronisk utmattelsessyndrom) ut ifra et konvensjonelt medisinsk syn, og også en absorpsjon som vitne. Jeg opplevde at jeg var bevissthet og vitne, og at alt – kropp, sinn, tanker, følelser, og resten av verden – foregikk langt borte som noe som ble observert. Verden ble delt i en enkel dualitet. Dette skal være en ikke uvanlig fase før oppvåkning.
Ett år senere, jeg tror det var tidlig januar, gikk jeg langs en grusvei opp til huset. Det var mørk. Stjernene var strødd over hele himmelen. En stor vind blåste gjennom alt. Og alt åpnet seg. Alt viste seg som Gud, som bevissthet, kjærlighet, og visdom. Det var klart at enhver opplevelse av å være et adskilt vesen, eller et vesen i det hele tatt, var Gud som tok den opplevelsen for en kort tid.
I de følgende månedene og årene gikk enorme energier gjennom kroppen, og hver natt – og ofte i løpet av dagen – var det en enorm nedlasting av informasjon. Mye av det jeg skriver om her er erkjennelser som først kom på den tiden. Nå har jeg selvfølgelig andre ord jeg kan bruke, og jeg kjenner også mer til hvordan andre snakker om det.
I lang tid kunne jeg ikke snakke om det eller sette ord på det i det hele tatt. Ingen ord kunne nå eller beskrive dette. Jeg kjente heller ingen som hadde erfaringer med dette.
Senere i tenårene og tidlig 20-årene: stabilisering og fordypning
Noen år senere møtte jeg to som skjønte ut ifra egen erfaring og gjenkjente det i meg med en gang (som jeg gjorde det i dem). Dette var Jes Bertelsens daværende kone (Hanne) og Birgitte H. som var nærmere min egen alder. Det viste seg også at hun hadde vokst opp i samme nabolag som meg i Ski.
I tillegg til nedlasting av informasjon og erkjennelser var det også nedlasting av musikk og bilder, som jeg overførte til musikk (litt) og som jeg også brukte i tegning og maleri. Jeg kom inn på høstustillingen med et selvportrett i kull som jeg tegnet som 16 åring.
Jeg var også svært interessert i systemteorier (Fritjof Capra), Ken Wilbers integrale teorier, Jes Bertelsens bøker og praksiser, og CG Jung. Jeg så at alle disse hadde lignende erkjennelser som det som var i meg.
Jeg brukte mange år på å utforske kristen bønn og meditasjon, buddhistisk praksis, taoistisk praksis, psykologi (dybde- og økopsykologi særlig), og mer. Jeg likte særlig tonglen, taoistisk meditasjon og energiøvelser, Kristen hjertebønn, taichi og chigong, og arbeide med projeksjoner.
Tidlig i 20-årene studerte jeg også på universitet i Oslo og var elev av Odd Nerdrum.
20-årene: USA
Da jeg var 24 flyttet jeg til USA for å fortsette psykologistudiene og bodde på et Zen-senter (Kanzeon under Genpo Roshi) noen år.
Jeg ble gift – noe som avsporet studiene litt – men istedet utforsket og anvendte økopsykologi, dypøkologiske praksiser, og mer gjennom arbeide i bærekraftig utvikling (Sustain Dane).
I den følgende tiden utforsket jeg Process Work som kommer ut av en kombinasjon av dyppsykologi og sjamanisme, ble Breema Bodywork instruktør og utøver, var med Center of Spiritual Sciences i Oregon, oppdaget og møtte Adyashanti, og lærte og brukte The Work. Jeg fortsatte også min utforskning og arbeide innen bærekraftig utvikling.
Udramatisk ikke-dual oppvåkning og påfølgende opprenskningsprosess
Etter en tid hadde jeg en udramatisk ikke-dual oppvåkning hvor enhver opplevelse av et adskilt selv falt bort. Noen måneder etter fikk jeg tilbakefall av CFS og det ledet til en dypere helbredelses- og opprensknings-prosess som jeg har beskrevet i artikler her.
I de senere år har jeg arbeidet med Living Inquiries, og også Tension and Trauma Release Exercises (TRE). For tiden utforsker jeg mest Vortex Healing som er kanskje den mest effektive metoden jeg har funnet så langt. (Selv om de alle utfyller hverandre og fungerer svært bra på sine egne områder.)
Generelt har jeg utforsket og brukt en lang rekke metoder fra en rekke tradisjoner, og særlig de som er spesielt effektive, og hjelper med både helbredelse på et vanlig menneskelig plan, oppvåkning (oppklaring, stabilisering), og å leve fra den erkjennelsen som er tilstede. En hovedinteresse er å hjelpe med støtte og stabilisering i en oppvåkningsprosess.
Andre artikler
Ta gjerne kontakt
Ta gjerne kontakt om vi har felles interesser.
Jeg tar også klienter og bygger så smått opp en praksis i norge.