Jeg tenkte jeg skulle skrive noen få ord om oppvåkning og oppvåkningsprosessen, og på norsk for en gangs skyld.
Hvem jeg er
Da jeg var 16 skjedde det en oppvåkning her som endret livet mitt fullstendig. Det skjedde spontant, da jeg gikk på en kort grusvei om kvelden under stjernehimmelen. Fra å ha et normalt ateistisk verdensbilde uten interesse for disse tingene, så viste alt seg som Gud. Alt, uten unntak, var Gud – og det var klart at Gud hadde tatt seg selv som denne personen for å ha den opplevelsen for seg selv, og så hadde våknet opp fra det. Dette gikk aldri bort.
Etter dette fulgte noen år med svært sterke energier som gikk gjennom systemet. Jeg leste store mengder psykologi, buddhisme, taoism, kristen mystikk osv., studerte senere psykologi, og bodde et par tiår i USA hvor jeg studerte videre, bodde på et Zen senter i noen år (Kanzeon Zen Center under Genpo Roshi), og utforsket en lang rekke tilnærminger til psykologi og oppvåkning.
Det er mer om dette i en annen artikkel på norsk.
Hva er oppvåkning?
Det er mange myter og forestillinger om dette.
Kort sagt er det å finne vår sanne natur. Vi finner oss selv som kapasitet for våre opplevelser – tanker, følelser, fornemmelser, syn, smak osv. Eller vi kan si at vi finner oss selv som kapasitet for dette mennesket og den videre verden som vi opplever det. Alt skjer i og som hva vi er.
Dette høres kanskje litt mer kjedelig ut enn sånn det ofte er beskrevet, men det er essensen av det.
Siden alle våre opplevelser skjer i og som hva vi er, og vi kan – med fare for at det blir litt misforstått – kalle dette bevissthet, så vil vi oppleve alt som bevissthet. For oss, så er alt – bord, datamaskin, kropp, tanker, andre mennesker, gulv, trær, stjerner osv. – bevissthet.
Er dette den sanne naturen til alt som er? Ja, vi opplever det på den måten. Og det kan godt være sånn også. Da kan vi ta det ett skritt videre og si at alt er Gud eller bevissthet.
Siden alt skjer i og som hva vi er, så gir dette en enhetsopplevelse. For oss, så er alt ett.
Dette er ikke nødvendigvis noe som skjer en gang for alle. Det er noe vi ser og legger merke til her og nå. Det er også noe vi kan leve fra her og nå, og vi kan utforske hvordan det er å leve fra det i ulike situasjoner i livet.
Det er, som sagt, en del myter om oppvåkning. Det er ikke en tilstand, men det som alle tilstander skjer innenfor. Det løser ikke alle våre menneskelige utfordringer og problemer. Det gir ikke varig lykke, men det er det som alle følelser skjer innenfor. Det gir oss ikke nødvendigvis en lang rekke innsikter, bortsett fra en innsikt i vår sanne natur. Det er ikke nødvendigvis noe som gjør vårt liv i verden så veldig annerledes, selv om det – om vi vil og utforsker det – kan gjøre at vi lever fra mer klarhet og vennlighet.
Kan vi finne det for oss selv?
Ja, absolutt. En av mytene om oppvåkning er at det kun er for spesielt utvalgte eller at det krever tiår eller mange liv med åndelig praksis. Det er noe de aller fleste kan få en smak av relativt raskt, om de blir ledet gjennom noen enkle øvelser og via noen pekepinner.
Det vi finner kan virke litt skuffende først siden det virker litt for enkelt, åpenbart, og uten fyrverkeri. Men om vi blir vant med å legge merke til hva vi er og leve fra det, så vil det endre og transformere oss og livet vårt på et dypest mulig nivå.
Om å leve fra det
I en del tilfeller så er det relativt enkelt å finne hva vi er, men å leve fra det tar tid. Det tar hele livet, og selv da har vi sannsynligvis bare utforsket det på en overfladisk måte sett utifra alt det er å oppdage og utforske.
Hvorfor tar det så lang tid? Fordi selv om vi legger merke til hva vi er, så er det mange sider ved oss som mennesker som fortsatt lever fra vår gamle måte å oppleve verden og oss selv på. De lever utifra en opplevelse av separasjon.
Disse sidene av oss kommer til overflaten i ulike situasjoner i livet, og vi kan da risikere å leve fra våre gamle mønstre igjen. Det er ikke noe galt med dette. Det er en del av prosessen. Og når disse sidene av oss kommer til overflaten, så er det en gyllen mulighet for å invitere de til å transformere seg selv så de lever mer utifra en enhetsopplevelse.
Denne prosessen er som sagt langvarig og det er mange måter å utforske det på. Derfor vil jeg ikke si mer om det her. (Det er mange artikler her på engelsk om akkurat det.)
Støtte i prosessen
Det hjelper å ha noe støtte i denne prosessen. Jeg hadde det selv ikke, i de første årene, og det er egentlig sjelden jeg har møtt noen som virkelig forstår hva dette dreier seg om. På ressurssiden er det en del bøker jeg selv liker.
Og om du har lyst til å ta kontakt, så gjør gjerne det. Jeg vet selv hvor mye det kan bety å ta kontakt med noen som skjønner hva det dreier seg om. Jeg har også en del erfaring med hvordan vi kan finne vår sanne natur for oss selv, hvordan vi kan leve fra det og hjelpe deler av oss med transformasjonen, og fallgruver og utfordringer i prosessen – inkludert kundalini, mørke netter osv..
