Utedostrø – sagflis, bark, forlatt maurtue

Som så mange andre har vi gammeldags utedo på hytta, og jeg har utforsket ulike materialer for å strø på toppen etter besøk.

Sagflis fungerer bra. Og det samme gjør små barkebiter.

Kanskje det aller beste jeg har prøvd er en gammel og forlatt maurtue. Dette er naturligvis en begrenset ressurs, men bra å bruke om det er tilgjengelig.

Noe som ikke fungerer fullt så bra er furunåler og annet fra bakken. Det har gitt en litt stram og syrlig lukt. (Litt maurtue på toppen fjernet den lukten på én dag.)

For tiden bruker jeg en kombinasjon av sagflis, bark, og innimellom litt forlatt maurtue.

Jeg vet at det finnes en del ulike ting som kan kjøpes også, men foretrekker å være mer gammeldags og selvforsynt der det er mulig.


Hvordan vi forholder oss til tankene våre

Hvordan forholder vi oss til tankene våre?

Nærmere bestemt, hvordan forholder vi oss til urovekkende tanker?

SJEKKE OM VI MÅ GJØRE NOE

Dette er ganske innlysende, men verdt å ta med for å fylle ut bildet. Om vi har en tanke, urovekkende eller ikke, så bør vi først sjekke om den forteller oss noe vi bør gjøre noe med.

Om en tanke forteller oss at vi har en ubetalt regning, og den faktisk er ubetalt, så kan vi betale den. Om en tanke sier vi er tørst, og vi faktisk er det, så drikk noe.

Det følgende dreier seg mer om mindre praktiske og innimellom mer plagsomme tanker.

TRE MÅTER Å FORHOLDE SEG TIL UROVEKKENDE TANKER

Går vi inn i de, som om tankene er betydningsfulle og sier noe sant?

Ser vi de som tanker, uten å gå noe særlig inn i det de sier?

Undersøker vi det de sier for å se hvor sant eller nyttig det er, og hva som er mer sant for oss?

Ser vi på effekten av hver av disse?

HVORDAN VI KAN FORHOLDE OSS TIL TANKER PÅ EN MER BEVISST MÅTE

Når vi har urovekkende tanker, er det fordi vi – ihvertfall delvis – ser tankene som sanne og vi identifiserer oss med synspunkter til tankene.

Dette gjør at det kan være vanskelig å se hva som skjer. Vi er delvis hypnotisert av det tankene forteller oss.

Heldigvis kan vi trene oss i å forholde oss til tankene på en mer bevisst måte. Og for å gjøre det, hjelper det med en slags struktur som kan lede oss, og også en veileder som kjenner terrenget og har lynne for og erfaring med å veilede andre.

HVA SKJER NÅR VI FORHOLDER OSS MER BEVISST TIL TANKENE?

Istedet for å ukritisk ta til oss det de sier, eller kjempe med de, så gjenkjenner vi de som tanker. Vi vet hva de er.

De er spørsmål om verden. De kan ha noe gyldighet, men det har også en mengde andre tanker om det samme temaet, og noen av disse kan genuint være mer sanne for oss.

Ideer er vesensforskjellige fra det de dreier seg om. De er kun her for å hjelpe oss til å orientere og fungerte i verden. De forteller ikke en endelig eller absolutt sannhet.

Vi kan bruke tanker til det de er gode på, som er å sikre spørsmål om verden og hjelpe oss til å navigere. Og vi kan gi tankene ferie fra å prøve å gjøre noe de ikke kan, som er å gi oss en endelig eller fullstendig sannhet.

OPPDAGE VÅR MER GRUNNLEGGENDE NATUR

Når vi forholder oss mer bevisst til tanker, og det de som tanker uten å automatisk gå inn i innholdet, kan vi også lettere oppdage vår mer grunnleggende natur.

Vi kan oppdage at vi er kapasitet for alle våre opplevelser – av oss selv som dette mennesket og resten av verden. Vi er det som alle disse opplevelsene skjer innen, og som former seg til alle disse opplevelsene.

Det er ikke galt at vi er dette mennesket. Det er sånn andre ser oss, og det er en antagelse som fungerer bra i hverdagen.

Men i vår egen opplevelse, når vi tar en nøyere titt, så er vi ikke, først og fremst, dette mennesket. Og vi er heller ikke en som gjør eller observerer. Vi er kapasitet for alt dette. Dette mennesket og resten av verden lever sitt eget liv.

Her oppdaget vi også at, for oss, så er alle våre opplevelser – av dette mennesket og resten av verden – ett. Enhver opplevelse av adskillelse kommer fra våre mentale bilder og ord.

ENKELTE FREMGANGSMÅTER

Det finnes en del støtter og fremgangsmåter for å utforske dette.

Kognitiv terapi er en god start, selv om den stort sett ikke går så langt at vi oppdager hva vi mer fundamentalt er. (Det er helt opp til terapeuten og klienten.)

Vi kan utforske tankene gjennom The Work av Byron Katie.

Vi kan utforske hvordan tankene kobles til kroppsfornemmelser for å gi oss en opplevelse av sannhet i tankene, og så vi identifiserer oss med synspunktene til tankene.

Vi kan bruke grunnleggende meditasjon for å lære å gjenkjenne tanker som tanker, uten å automatisk gå inn i innholdet så mye.

Vi kan oppdage hva vi er gjennom Big Mind prosessen og eksperimentene fra The Headless Way. Dette kan skje relativt fort.

Jeg har skrevet en del om dette i andre artikler, mest på engelsk.

Om å finne flytsonen, og det vi egentlig er (oppvåkning på fint)

Man glemmer seg sjøl, man er bare.

– Lars Monsen: Mitt liv, s. 169 i uinbundet utgave

Lars Monsen beskriver en ganske vanlig opplevelse for mange. Vi glemmer oss selv. Vi bare er. Vi er fullstendig tilstede, fungerer bra og gjør det vi skal, er en i slags flytsone, og vi glemmer oss selv. Vi fungerer bra kanskje nettopp fordi vi glemmer oss selv.

Vi søker denne opplevelsen på ulike måter. Gjennom natur, fysisk trening, sport, dans, musikk, sex, meditasjon, yoga, fjellklatring, tegning og maling, og mer.

Vi ser at det meste har å gjøre med kroppen, og å ta oppmerksomheten ut av innholdet til tankene. Selv meditasjon er overraskende fysisk, og dreier seg å legge merke til tankene istedet for å gå (for mye) inn i det de forteller oss.

HVORFOR SØKER VI Å GLEMME OSS SELV?

Hvorfor søker vi denne opplevelsen?

Det er et par ulike grunner.

På den ene siden er det behagelig. Vi glemmer oss selv. Vi glemmer vårt liv og våre identiteter. Vi bare er. Vi er som en del av naturen og alt annet som er.

På den andre siden er dette det vi allerede er. Vi allerede er rom for verden som vi opplever den. Vi er den våkenheten som allerede er her, og som vi allerede kjenner svært godt. Vi er det som rommet dette mennesket og resten av verden. Vi er det våkne rommet alt dette skjer innen og som tar form som alt dette. Og alt lever sitt eget liv. Dette mennesket og resten av verden lever sitt eget liv.

Uten at vi kanskje gjenkjenner flytopplevelsen som dette, og uten at vi helt vet hvordan vi kan gjenskape det eller finne det mer permanent, så merker vi hva vi er. Vi kommer hjem. Vi oppdager at her hvor vi allerede er, er hjemmet vårt.

Vi glemmer oss selv som et spesielt individ med spesielle identiteter, ønsker, håp, og problemer. Og vi finner oss selv som det vi allerede er, som det våkne som rommer verden og dette mennesket.

Eller, ihvertfall, det våkne som rommer vår opplevelse av dette mennesket og resten av verden.

HVORDAN KAN VI FINNE DETTE PÅ EN MER FORUTSIGBAR MÅTE?

Vi kan sette oss selv i en situasjon hvor vi kan komme i flytsonen, men det er uforutsigbart og varer ofte ikke så lenge. Så hvordan kan vi finne dette på en mer forutsigbar måte?

Det dreier seg om å legge merke til det vi allerede er. Det som allerede er svært kjent for oss, men som vi kanskje overser, ikke ser på som så viktig, som er i bakgrunnen i vår opplevelse, og som vi kanskje ser på som ikke oss selv.

Og det er nettop det vi opplever i flytsonen: et våkent rom som vår opplevelse av dette mennesket og resten av verden skjer innen og som tar form av disse opplevelsene.

Når vi finner oss selv som dette, så merker vi at dette mennesket og resten av verden lever sitt eget liv. Ingenting innen var opplevelse – dette mennesket, resten av verden, den som gjør eller observerer – er det vi dypest sett er. Vi er dypest sett kapasitet for vår opplevelse av alt dette.

Det finnes metoder og pekepinner som kan hjelpe oss til å finne hva vi allerede er.

Grunnleggende meditasjon er å legge merke til og å tillate opplevelsene våre som de er, inkludert de sidene av oss som vil noe annet, og å se at alle våre opplevelser allerede er tillatt (siden de er her) og allerede er lagt merke til (siden de skjer innen bevisstheten). Vi legger merke til tankene istedet for å gå inn i de og de historiene de forteller oss. Dette hjelper oss til å finne oss selv som det som rommer alt, og som tar form av alle disse opplevelsene.

Vi kan også utforske hva vi er gjennom å følge pekepinner fra, for eksempel, Big Mind prosessen og Headless eksperimenter. Dette er ofte den mest direkte or raskeste veien til a få en smak av det, og finne det igjen når vi ønsker det eller husker på det.

Og vi kan utforske det gjennom Buddhistisk gransking av sanseområdene våre og hvordan de kombineres for å danne våre opplevelser, eller moderne varianter av dette som Living Inquiries.

DETTE ER BEGYNNELSEN

Selv om ryktene sier dette er vanskelig, er det ofte ikke så veldig vanskelig å oppdage hva vi er, særlig om vi bruker metoder som de jeg nevnte ovenfor, og om vi blir veiledet av en som er kjent med terrenget og som har erfaring og riktig lynne for å veilede andre på den måten.

Hovedprosessen er å finne ut av hvordan vi lever utifra fra dette. Om jeg finner meg selv som kapasitet for min verden, hva betyr det for hvordan jeg lever livet mitt og forholder meg til den situasjonen jeg finner meg i her og nå?

Når vi finner oss selv som kapasitet på denne maten, så oppdager vi også at verden – alt som er i vare sanser og tanker – skjer innen hva vi er og at det vi er tar form av alt dette, og at enhver adskillelse kommer kun fra vare mentale forestillinger. For oss er alt ett, og vi er den enheten. (Dette er en direkte og klar opplevelse og ikke bare en ide eller floskler.) Så hvordan lever vi fra dette? Hvordan forholder vi oss til livet og den situasjonen vi funnet oss i utifra enhet?

Dette er stort sett ikke bevisste tanker eller spørsmål, men det er underliggende spørsmål vi lever med og utforsker i hverdagen og livet vårt. Og om vi tar det alvorlig kan det føre til en dyp omgjøring av hvordan vi ser verden, hvordan vi lever i hverdagen, og hvordan vi er som menneske.

LITT OM ORDBRUK

Alt dette kalles ofte oppvåkning og, på engelsk, embodiment (vet ikke helt hva det kalles på norsk). Jeg bruker innimellom de ordene siden de er korte og greie og folk har en viss forståelse for hva det dreier seg om.

Men jeg liker helst å unngå de, siden vi alle har en del assosiasjoner som ikke er gunstige og som kan være misvisende.

Dette dreier seg om noe som er mye mer vanlig, nært, og hverdagslig enn det oppvåkning og lignende ord kan få det til å virke som.

Hva er oppvåkning? Og litt om oppvåkningsprosessen

Jeg tenkte jeg skulle skrive noen få ord om oppvåkning og oppvåkningsprosessen, og på norsk for en gangs skyld.

Hvem jeg er

Da jeg var 16 skjedde det en oppvåkning her som endret livet mitt fullstendig. Det skjedde spontant, da jeg gikk på en kort grusvei om kvelden under stjernehimmelen. Fra å ha et normalt ateistisk verdensbilde uten interesse for disse tingene, så viste alt seg som Gud. Alt, uten unntak, var Gud – og det var klart at Gud hadde tatt seg selv som denne personen for å ha den opplevelsen for seg selv, og så hadde våknet opp fra det. Dette gikk aldri bort.

Etter dette fulgte noen år med svært sterke energier som gikk gjennom systemet. Jeg leste store mengder psykologi, buddhisme, taoism, kristen mystikk osv., studerte senere psykologi, og bodde et par tiår i USA hvor jeg studerte videre, bodde på et Zen senter i noen år (Kanzeon Zen Center under Genpo Roshi), og utforsket en lang rekke tilnærminger til psykologi og oppvåkning.

Det er mer om dette i en annen artikkel på norsk.

Hva er oppvåkning?

Det er mange myter og forestillinger om dette.

Kort sagt er det å finne vår sanne natur. Vi finner oss selv som kapasitet for våre opplevelser – tanker, følelser, fornemmelser, syn, smak osv. Eller vi kan si at vi finner oss selv som kapasitet for dette mennesket og den videre verden som vi opplever det. Alt skjer i og som hva vi er.

Dette høres kanskje litt mer kjedelig ut enn sånn det ofte er beskrevet, men det er essensen av det.

Siden alle våre opplevelser skjer i og som hva vi er, og vi kan – med fare for at det blir litt misforstått – kalle dette bevissthet, så vil vi oppleve alt som bevissthet. For oss, så er alt – bord, datamaskin, kropp, tanker, andre mennesker, gulv, trær, stjerner osv. – bevissthet.

Er dette den sanne naturen til alt som er? Ja, vi opplever det på den måten. Og det kan godt være sånn også. Da kan vi ta det ett skritt videre og si at alt er Gud eller bevissthet.

Siden alt skjer i og som hva vi er, så gir dette en enhetsopplevelse. For oss, så er alt ett.

Dette er ikke nødvendigvis noe som skjer en gang for alle. Det er noe vi ser og legger merke til her og nå. Det er også noe vi kan leve fra her og nå, og vi kan utforske hvordan det er å leve fra det i ulike situasjoner i livet.

Det er, som sagt, en del myter om oppvåkning. Det er ikke en tilstand, men det som alle tilstander skjer innenfor. Det løser ikke alle våre menneskelige utfordringer og problemer. Det gir ikke varig lykke, men det er det som alle følelser skjer innenfor. Det gir oss ikke nødvendigvis en lang rekke innsikter, bortsett fra en innsikt i vår sanne natur. Det er ikke nødvendigvis noe som gjør vårt liv i verden så veldig annerledes, selv om det – om vi vil og utforsker det – kan gjøre at vi lever fra mer klarhet og vennlighet.

Kan vi finne det for oss selv?

Ja, absolutt. En av mytene om oppvåkning er at det kun er for spesielt utvalgte eller at det krever tiår eller mange liv med åndelig praksis. Det er noe de aller fleste kan få en smak av relativt raskt, om de blir ledet gjennom noen enkle øvelser og via noen pekepinner.

Det vi finner kan virke litt skuffende først siden det virker litt for enkelt, åpenbart, og uten fyrverkeri. Men om vi blir vant med å legge merke til hva vi er og leve fra det, så vil det endre og transformere oss og livet vårt på et dypest mulig nivå.

Om å leve fra det

I en del tilfeller så er det relativt enkelt å finne hva vi er, men å leve fra det tar tid. Det tar hele livet, og selv da har vi sannsynligvis bare utforsket det på en overfladisk måte sett utifra alt det er å oppdage og utforske.

Hvorfor tar det så lang tid? Fordi selv om vi legger merke til hva vi er, så er det mange sider ved oss som mennesker som fortsatt lever fra vår gamle måte å oppleve verden og oss selv på. De lever utifra en opplevelse av separasjon.

Disse sidene av oss kommer til overflaten i ulike situasjoner i livet, og vi kan da risikere å leve fra våre gamle mønstre igjen. Det er ikke noe galt med dette. Det er en del av prosessen. Og når disse sidene av oss kommer til overflaten, så er det en gyllen mulighet for å invitere de til å transformere seg selv så de lever mer utifra en enhetsopplevelse.

Denne prosessen er som sagt langvarig og det er mange måter å utforske det på. Derfor vil jeg ikke si mer om det her. (Det er mange artikler her på engelsk om akkurat det.)

Støtte i prosessen

Det hjelper å ha noe støtte i denne prosessen. Jeg hadde det selv ikke, i de første årene, og det er egentlig sjelden jeg har møtt noen som virkelig forstår hva dette dreier seg om. På ressurssiden er det en del bøker jeg selv liker.

Og om du har lyst til å ta kontakt, så gjør gjerne det. Jeg vet selv hvor mye det kan bety å ta kontakt med noen som skjønner hva det dreier seg om. Jeg har også en del erfaring med hvordan vi kan finne vår sanne natur for oss selv, hvordan vi kan leve fra det og hjelpe deler av oss med transformasjonen, og fallgruver og utfordringer i prosessen – inkludert kundalini, mørke netter osv..

Hvilken side av fortau og stier skal vi gå på?

Det finnes ingen offisielle regler eller retningslinjer på dette i norge, så det er naturlig at det er ulike oppfatninger.

Etter å ha sett litt på noen diskusjoner om dette så har jeg sett to mønstre.

Det ene er en forskjell mellom by og land. I og nær byene er det flere på fortau og stier, så det er viktigere med retningslinjer, mens på landet er det færre så det blir mindre viktig.

Det andre er at vi skal gå på venstre side av bilveier uten fortau. Enkelte overfører dette til andre steder hvor man går, som fortau og stier, mens andre vet at i de fleste land i europa (de med høyrekjøring) så går man til høyre på fortau og på stier.

Det jeg lærte som barn var at jeg går til venstre på bilveier uten fortau, i høyre skispor, og til høyre på fortau og stier. Det første er en regel, det andre en uoffisiell retningslinje, og det siste kanskje mest en sedvane.

Dette er skrevet under koronakrisen hvor det er flere ute i naturen så dette spørsmålet har blitt mer aktuelt. Og jeg har også lagt merke til at kjøpesentre – i hvertfall de jeg har vært i – nå har oppmerking på gulvet som oppfordrer folk til å gå til høyre.

Erik Bye: Vår beste dag

Marit Larsen / NRK synger Erik Byes Vår beste dag

En av de vakreste norske sangene, med tekst som samenfatter visdom fra et langt liv.

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trumpet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.

Denne dag kan bli vår beste dag. Vi kan møte dagen så den kan bli vår beste dag. Og dagen i dag allerede er vår beste dag siden den er den eneste dagen vi har. Når vi virkelig skjønner det kan vi møte dagen som et barn som opplever verden for første gang, eller en gammel mann som vet at dette godt kan bli hans siste dag. 

Stien som vi gikk i går er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag den kan bli vår beste dag.

Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre. Allikevel kan dagen i dag bli vår beste dag. 

Kom og lytt til dypet når vi ror mot land!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.

Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fjærne åser.
Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.

Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått. Det denne dagen har gitt oss og gjort med oss kan gå langt ut over det vi er klar over.

Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!

Erik Bye, Vår beste dag

Vakker og tidløs visdom fra Erik Bye.